Dagbok august/september 2007

26. september

HIPP HIPP HURRA !!!

MANDELA ER 3 ÅR I DAG :-)

I dag er husets lille maskott 3 år og selvsagt skinner sola ute :-) Vi benytter også anledningen til å gratulere Pappa Mimas med 5 års dagen og Gandhis mamma Alma med 9 års dagen! Vi har flytta til Åmot i Modum kommune i Buskerud og synes vi har funnet drømmeplassen. Foreløpig er det mye pappesker, maling og sau, men vi aner konturene av idyllen i det fjerne. Gutta koser seg. Gandhi har funnet sin plass under trappa og gleder seg til sauegjerdet kommer opp så han kan rusle fritt rundt og speide utover sitt nye revir. Mandela trenger gjerdet for og ikke bli fristet til å løpe etter alt han ser. På bildet øverst er han på vei tilbake etter en lang løpetur over jordene nedenfor huset.

Kattene stortrives. Prestis har funnet igjen stilen fra vi bodde i prestegården i Bø. Hun trives best i det fri og uten å treffe for mange folk og biler hele tiden. På bildet er Wangari på tokt. Siste testresultat på Mandela var oppløftende. Dommen var: hadde en veterinær som ikke kjenner Ms sykdom og forhistorie sett dette, vil hun ha sagt at denne hunden er frisk. Alle nivåer var med andre ord innenfor normalen, men det betyr bare at det har stabilisert seg for en peiode, men desverre ikke at Mandela er frisk.

Ellers prøver vi å orientere oss i nytt turterreng og nå blir gps'n god å ha framover. Vi gleder oss til å komme såpass i orden at vi kan få besøk, for på kjøkkenet er det peis og riktig så koselig. Vi har ordna oss med hjemmekontor kombinert med Oslo- jobbing, så gutta er mindre alene nå enn da vi bodde på Strømmen.

Også truer Erlend med å sende denne ustabile dataen på repreasjon. Det betyr at det kan ta sokker og somre før det blir oppdatering igjen, men at dette før eller siden blir den dynamiske hjemmesiden den en gang var; det blir den! Og jeg håper å lage litt album og greier også. Vi synes jo at vi tar masse fine bilder av (og sammen med? ) unikumene våre..... øh.. Gandhi er en hund med stor affeksjonsverdi og store affeksjoner. Han blir bare mer og mer av en litt sær og sta kosebamse. Utrolig snill mot Mandela, passe uninteresert i kattene og overstrømmende hengiven mot de han kjenner.

5. august
Inne melllom hussalg og stress, har vi fått tid til noen flotte turer denne uka også. Vi er antakelig mer stedville enn en frisluppet gassbalong, så for pengene vi fikk til bryllupet har vi kjøpt tur- Gps :-) Det er kjempegøy! Fredag gikk vi 1,5 mil i Nittedal, på for oss, helt ukjente stier. Gutta hadde det topp. Mister Gandhi - masekroppen sniffa kotelettbein på kilometers avstand og dro oss av gårde gjennom skogen.

Kotelettrester på myrsnutefuteplassen (glemt hva det het, men alle stedene i Nittedalsskogene heter noe lignende) var det eneste sporet vi så av mennesker denne dagen. Og sauene hørte vi bare bjelle behagelig i det fjerne.

Da skulle det bli betraktelig værre i går! Da satte vi kursen mot Gjerdrum sammen med Kristin og Dag, Ghera og Jill. Vi rusla av gårde i nydelig turterreng og i starten fant til og med jeg og Erlend på å skryte litt av gutta våre. "Se så fint de går i strikkbåndet", sa vi. "De er nok litt slitne og fornøyd siden vi gikk så langt i går", forsatte vi og boltret oss i vår egen fryd og gammen. Jepp, helt til bæ-sau-el stupido gjorde sin kraftfulle entrè! Jommen sa vi slitne...

Rett foran øya på Mandela hoppa en stor hvit bylt og gutta lot seg ikke be to ganger. Saueradaren var satt på alarmberedskap! Våre Bernerbuser med sele og snøreutstyr er sterke. Gandhi ula som en luftvernsirene og Mandela fikk sine skarve 40 kg til å virke som 400.

Derfor fant jeg ut at vanlig bånd var bedre når vi skulle passere flokken. Rett og slett for å kunne holde lillegutt igjen. Som tenkt, så gjort. Jeg og Kristin bytta bånd og mor syntes hun hadde full kontroll. Harmonien varte akkurat et halvt minutt. Da rykket Mandela til i kjent stil og båndkroken knakk tvers av!

Himmelske myrsnipe og vi ble redde. Dusten spurtet ut i myra etter hele saueflokken og jaga og bjeffa. Jeg tenkte på bønder med gevær, på fasaden ovenfor andre turgåere, på sauen som kunne knekke beina, på lammene som kunne miste mora. Dag tjora luftvernsirena til et tre og jeg og Erlend langa utover myra med vår totalt manglende maratonkondis. Etter det som føltes som altfor lenge fikk vi tak i Mandela og en sau som lå å klamra seg inntil en velta rot. M stod og så på oss som han ville vise oss hva han hadde funnet.

Vi kobla han og prøvde å løfte sauen på beina igjen. Det gikk da Mandela strakk seg og snusa den i rumpa. Sauen var helt fin i beina og resten av kroppen, bare litt møkkete, og vi stod å så på at den fant resten av flokken igjen.

Uff, dette er opplevelser en definitivt skulle vært foruten. Vi kan bare beklage alt vi makter til alle bønder og sauer i dette land. Det var en ulykke, alle hundene var kobla. Hm..., men Mandela er visst værre en Houdini. Nestegang skal jeg ha det mest solide bånd og halsbånd i sekken, så satser vi på dobble forsterkinger :-)

Etter denne opplevelsen er det vel unødvendig å tilføye at gutta oppførte seg som et lite helvete resten av turen? Jepp, timesvis med piping og heftig press i båndet. Men de var ikke i nærheten av en ulldott igjen, det kan vi forsikre! Og det svakeste ledd (les: den tobeinte mamsen) holdt luftvernsirena Gandhi-masekropp i et stalinistisk jerngrep, så lenge hun orket.

Da tok Erlend over :-) Og mormamsen var blitt like sjarmerende som en gjennomsnittelig surdeig etter tre turer i tørketrommelen!

Huff.....i dag blir det båndtur ned til Skjettenbyen.....

Juni/Juli 07
Mai 2007
April 2007
Mars 2007
Februar 2007
Januar 2007
Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006
Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Brukernavnet er bokstaven "a" og passordet "b".