Dagbok September 2005

28. september

Så Bjørg håpte at Mandela fikk Bernerkaker på bursdagen sin og at det var det samme som vaffler:-) Vi må desverre skuffe deg Bjørg. Det hadde seg nemlig slik at det var en skikkelig stressedag for de tobeinte og da Cathrine endelig kunne dra hjem etter å ha tråla Blindern en dag satte svimetrollet seg på feil tog i fra Oslo S og havna i Ski. Det ble en time på toget for å komme seg tilbake til utgangspunktet :-)

Mandela fikk frolic, det hadde bikkjene ikke smakt før og de synes det var snadder. Men i går, hadde vi det vi kan kalle etterpålag, riktignok uten Bernerkaker denne gangen også, men to timer i skauen i regnvær og vind. Det syntes Mandela og Gandhi var helt topp :-) I dag har de vært på tur med San Sebastian og i kveld var Mandela og Erlend på kurs. Mandela er en relativt harmonisk fyr om dagen, men skaper innemellom noen farlige situasjoner. Har stukket av et par ganger i det siste, så nå er vi ekstra oppmerksomme. Han er stort sett flink på innkalling, men ser han eller hører han noe spennende på andre siden av veien spør han ikke to ganger før han setter av gårde. Han er og blir en rampegutt og vi får hjertet i halsen, klump i magen og nerver i helspenn.

Da er det enklere med Gandhi som bare er kosetroll, ligger helst imellom i sofaen om kvelden og kan ikke få nok klapp :-) Mandela liker forresten å ligge på armen og borer helst hele hodet under oss eller ligger på ryggen. De er noen snodige skruer og skikkelige kosegriser.

26. september

I dag fyller Mandela 1 år, GRATULERER :-)

 

Så har Mandela vært en del av familien i 10 mnd og

for noen fine måneder det har vært. Du har gjort både tobeinte og Gandhi gladere Mandela, og nå virker det også som Prestis har akseptert deg ;-)

 

 

 

 

 

 

Det var et klokt valg å få to hunder og vi er glad vi valgte deg og Gandhi. Mandela du er en god hund som hver eneste dag viser at du setter pris på å være en del av flokken! Du er sistemann inn, men gjør absolutt ikke minst av deg;-) Du har vokst litt siden du kunne sitte på innsida av Gandhis ene bakben, som på bildet, men dere er fortsatt like gode venner. Vi håper dere får mange gode år i sammen og at dere gjør til skamme alle advarslene om å få to hannhunder på en gang:-) Det hender jo dere herjer litt, men noe gærn't må en ha lov å gjøre når man bare er rundt året. Keep up the good work Mandela ! Bare en ting: du kunne ikke bjeffe bittelitt mindre da? Kanskje to kraftige istede for en 5 minutters økt når Erlend kommer fra jobb? Eller bare et lite boffs på hunder du møter ute, de kommer ikke og tar deg vet du, vi passer jo på. Bare et forslag asså, kos deg på bursdagen da. Blir nok en skikkelig knalltur skal du se:-)

25. september

Denne uka har vi fått mange fine turer sammen. Fordi vi tobeinte har vært litt opptatt på hver vår kant om kveldene har Gandhi og Mandela fått 3-4 turer alene med en av oss også. Det er fine greier innemellom, fordi vi da lettere får trent på forskjellige ting, også får oftere G og M hilse på hunder vi møter når de er alene. Mandela lekte med en 1 år gammel Wheatenterrier hanne uten problemer torsdag og vi tobeinte var såre fornøyde:-) Ellers har vi vært på kurs med Mandela, som bjeffa langt mindre enn forrige gang og slapp "timeout".Vi har rukket et par turer i de "fetsundske" skoger med San Sebastian og pappa Arne også, det er alltid gøy. Bikkjene elsker å være sammen. Særlig Mandela er helt konge når han raser av gårde. Han må være blant Norges kjappeste Bernere, også er han utrolig smidig i kroppen. Snart skal han røntges og vi krysser fingrene for at han er fri. Mandela snur på en femøring og smetter lett unna San Sebastian.

"Gandhi og gamla låg å dro, men det var vinden som velta rota.."

Gandhi er forresten vanskeligere å gli unna fordi han fører en konfronterende sleiping taktikk med motto om at seierherren skal kåres etter tyngdekrafta:-) Det vil si at han på en smart måte bruker tyngden og størrelsen sin til både å stille seg i veien og velte lillebror i bakken.San Sebastian er greiere sånn og mer lik Mandela, han liker med andre ord å være med på finteleken.Alle tre er gode venner og det er snålt å se hvordan San Sebastian reagerer på det språket G og M har utviklet seg imellom.

 

Ofte går San Sebastian i mellom hvis han synes leken mellom de to minste blir for hissig, og det virker som han setter lista for "bråk" langt lavere enn både G og M og vi tobeinte gjør.

Ellers kan vi opplyse om at Cathrine, til Erlends store fortvilelse, har gått til innkjøp av eksklusiv shampo og balsam til de firebeinte. Det betyr at de ved eventuelle besøk i Bø og på Notodden kan komme til å se riktig så fluffy og elegante ut, hvis tiden i forkant av turen strekker til;-)

19.september

Var det noe jeg (Cathrine) virkelig skulle ønske jeg kunne forstå og gjøre noe med, så var det bjeffinga til Mandela. I dag gikk vi tur sammen og jobba oss forbi alle unger, baller, sykler, lyder, vogner, kjøretøy og folk, men hunder vi møter er det håpløst å passere.

Første forsøk var en rolig Schâferhanne. Mandela gjorde utfall i båndet og bjeffa som en gal, tydelig usikker. Hannen var rolig og eieren stoppa og sa han vanligvis var grei mot andre hanner. De fikk hilse, noe jeg egentlig ikke liker når de er i bånd og vi ikke kjenner den andre hunden. Den andre hunden la hodet på ryggen til M og det ble ingen god møtesituasjon. Mandela trakk seg klokelig unna, men gikk helt i vranglås på bjeffinga. Måtte bare dra han med meg. Så hadde vi 30 min med koselig tur igjen. M er topp på innkalling og koser seg. Før jeg på god avstand ser en ny hund og begynner å jobbe med M igjen. M har oppmerksomheten på treninga med meg, helt til han ser den andre hunden og går helt i vranglås. River meg overende. Jeg kommer meg på bena igjen og prøver å korrigere ved å si klart nei og dra han inntil meg i båndet, slik at han ikke skal "riste av seg" meg og nå den andre hunden. M enser meg ikke gang. Det ender med at jeg tar skikkelig tak i han, han piper og vi må snuble oss langt opp i ei li, mens den rolig hunden vi var på vei til å møte går forbi.

Fortvilende situasjon. Jeg hater og i det hele tatt må ta i hundene, jeg vet at han er usikker og at det bare kan gjøre vondt værre. Jeg ville likevel ikke at han skulle få en dårlig hilsesituasjon til på samme tur og det er fort gjort når han er så iherdig ovenfor den andre hunden. Vi ble fort venner og lekte litt i lia før vi gikk ned på veien igjen, men jeg skulle gitt mye for å finne en OK løsning på det med bjeffinga. M er en så utrolig fin hund på alle andre måter og det hadde vært så fint om han kunne lære seg og omgås andre hunder også. Nå går vi kurs en gang i uka igjen, så vi får håpe det hjelper. Når det bir mer tid (etter oppgaveskriving) har vi vurdert Oslo og omegn Bernerklubb, der trenes det visst på passering:-)

 

18. september 2005

14.september

I dag begynte Mandela på VK1 kurs hos Din Beste Venn. Det ble en god treningsøkt. Vi har satt som mål for kurset at vi vil øve på ro, fordi M har lett for å gire seg opp. I dag ble han bundet når han "kjede-seg-bjeffa" i mellom øvelsene og fikk godbit hver gang han var i ro. Vi får se om det hjelper, vidunderkurer finnes ikke mot den standhaftige Mandelas uvaner, men det kan jo hende det bringer oss sakte framover:-) Ser vi bort i fra bjeffinga er M inspirerende å jobbe med på kurs. Han liker å trene med oss og har medfødt kontakt.

Gandhi møtte en 10 uker gammel Cockerspaniel gutt i dag som blir vår "nesten nabo". De to var veldig gode sammen:-) Gandhi la seg ned og valpen rulla fortrolig over labbene hans. Gandhis hode var like stort som hele valpen, så de var noen snodige lekekompiser. Merker ved sånne møter at Gandhi ikke er voksen enda. Etter å ha latt valpen hilse i fred og ro ville G leke med han. Valpen synes det var kjempetopp og Gandhi passa på og ikke tråkke på han. Han klarer likevel ikke å styre seg helt og overivrige 46kg kan bli litt mye for små nurk, så han måtte passes litt på:-)

Ellers kan vi fortelle at skog i kraftig vind er riktig så spennende for de firebeinte, i dag løp de elleville rundt og undersøkte bevegelser og knekkelyder. Også har Berner'n kommet, der vi har vært så heldige å få skrive artikkel! Så nå er G, M og Prestis blitt småkjendiser. Artikkelen eller flaneriet som den ble kalt, ligger under "historier" i linken "om oss."

8.september

GRATULERER MED 33 ÅRS DAGEN ERLEND VÅR :-)

"Mjau, lover å skrape litt færre ganger på døra i kveld"

"Voff voff, gleder oss til du kommer fra jobb, for det blir vel tur selv om det er "gjeburs"?

I går var vi også på teorikveld på Mandela sitt VK1 kurs. Kurset starter neste onsdag, med for oss ny instruktør. Det blir gøy !

5.september

Leste i Dagbladet at de Cocker Spanielene som ble stjålet på utstilling på Bjerke travbane 14. august, er funnet i god behold på campingplass i Hvervenbukta i Oslo. Det var irske asfaltarbeidere som hadde stjålet dem. En skikkelig gladnyhet med andre ord som viser at det heldigvis noen ganger hjelper og ikke gi opp :-) Det var mannen i familien som, etter et tips, selv tok turen til Oslo og sporet opp hundene. Her er det link til artikkelen: Dagbladet

4. september

Denne helgen har vært begivenhetsrik og morsom. Gandhi har vært på sporkurs i sammen med Leonbergeren Nikita og Golden Retriveren Pia. Alle tre unghunder og ferske i snusesport :-) Instruktøren var Lena Goflebakke Foss. Hun er en av de med landets fineste dialekt, i følge oss og NRKs sommerkåring, og kommer selvfølgelig fra Valdres. Det er vanskelig å forklare hvordan denne opplysningen kan finne sin naturlige plass i denne dagboka, utover at det selvfølgelig er til ære for Hilde vår egen Valdresambassadør. Skal vi dra det enda lenger ut i det absurde kan vi jo legge til at mountaindogs, som jo er Bernerns engelske navn, sikkert setter pris på å tilbringe tid sammen med andre fjellvante :-)

 

 

 

 

 

Her blir Pia sendt ut for å finne Erlend og det er ikke tvil om at hun var kjempefornøyd med å finne målet bak en vedstabel :-)

Her venter Gandhi og Nikita, klare for nye oppdrag. Båtline er forøvrig anbefalt som sporline.

Gandhi synes alt instruktør Lena drev med var kjempetopp. Vi er helt ferske på det med å legge spor og synes vi lærte masse nyttig denne helga. Blant annet at bikkjene ikke skal se at vi går ut, fordi de husker hvor vi har gått og tar første delen av sporet i lufta. Gandhi girer seg i tillegg opp til de store høyder og har godt av å roen ned før han skal jobbe. I går forsøkte vi å legge spor hvor oss to-beinte var belønninga han fant i enden. Gandhi fant oss uten problem, men gikk i høygir og jamra værre enn Olga Mikalsen. Lena lot oss derfor gå over til å gjemme leke og da var det lettere å få snuta i bakken og jobbe.

Gandhi har en skikkelig spormotor og fokuserer veldig på det han skal når han går i sporet. Det er skikkelig gøy å følge han og ordentlig morro å se hvor stolt og glad han blir når han finner leka. I går gikk vi rette spor, men i dag la vi lengre spor og med vinkler.

Bildene er tatt ved start og ved belønning, en drakamp om kongen er også poppis.

Gandhi takla alle oppgavene han fikk og ble skikkelig sliten etterpå. Bikkjene bruker mye energi når de blir sendt ut på sporjobb. Når vi skal følge opp det vi gjorde i helga, kan vi gradvis øke lengden og hvor lenge sporet ligger før vi går det.

Vi fikk litt å gjøre lørdagskveld også, da Gandhi fant en glad laks eller noe lignende (gjedde?) å rulle seg i på kveldsturen rundt Heiavannet. Vi kjørte med åpne vinduer hjem til Strømmen. Det var kaldt, men det føltes helt nødvendig for bilen stinka som et par fiskemottak :-( Gandhi var mindre entusiastisk i vaskesekvensen på terrassen etterpå, enn han må ha vært under rulleprosessen som frembragte den avsindige lukta. I kveld er det absolutt helligdagshvile i heimen. Både fiskegutten og M, som har tilbragt helga sammen med San Sebastian, sover søtt.