04. juni 2005
I dag er det første gang vi skriver i dagboka. Dagboka vil forhåpentligvis bli jevnlig oppdatert, fortrinnsvis de dagene vi synes vi har "noe å melde". Turen i dag gikk rundt Heiavannet på Fetsund, det striregnet og alle ble søkk våte (bortsett fra Cathrine som var den eneste som hadde fornuftige klær :-). Vi skulle rundt vannet, men var ikke klar over at dette ibefattet å krysse en demning med en strabasiøs nedgang og overfart for firbeinte. Det var dramatisk en stund med en Mandela krypende målbevisst over glatte tømmerstokker og Gandhi hylende øverst på en bergknaus. Men etter mye om og men kom de seg over begge to og gleden var stor da de ble gjenforent på andre siden. To stoltere karer er det lenge siden vi har sett:-) Tøffe var de og særlig Mandela som viste vei.

07.juni 2005

Mandela har vært på grunnkurs i dag. Vi går nå kurs tre kvelder i uka. Tirsdag og torsdag er Mandelas kvelder, mens Gandhi er i aksjon på videregående 1 kurs på onsdager. Vi går hos Din beste Venn hundeskole, avdeling Romerike. Der lærer vi masse om positive metoder og siden vi nå er deltagere på vårt femte kurs kan vi gå god for instruktør Marit Gamlund og Trine Sundhagen;-) To flinke damer som har lært oss førstereisende med to unge hannhunder mye nyttig.

08. juni 2005

I dag var Gandhi på kurs. Kuttet desverre opp poten på skogstur før kurset. Ser imidlertid ikke ut til å plages. Gandhi fikk hilse på instruktør Marits Tollertispe Maggie i dag og beviste det vi allerede visste: han er en unggutt med sans for damer!

09. juni 2005

I dag var Erlend og Mandela alene på kurs. M virker fornøyd og ivrig, han liker å lære. Vi gikk på kurs blant annet i håp om at han ved å være mye i nærheten av andre hunder, skal bjeffe litt mindre på alle han passerer ute. Det går fortsatt litt opp og ned, men han har blitt flinkere til å passere mennesker og enkelte dager kan vi passere hunder også med kontakt(!) Gandhi blør fortsatt fra potekuttet.

10. juni 2005

Hos dyrlege Ølstad med poten i dag. Vi hadde foretatt en riktig vurdering: han trengte ikke sys fordi såret satt på siden og ikke under poten. Så nå er det Fucidin salve som gjelder og vi fikk klarsignal for tur igjen.

11. juni 2005

Tur ved Heiavannet med Arne, Gladis ("besteforeldre") og San Sebastian, ukronet Rottweiler stolthane med stort spilloppregister. Gandhi og Mandela har fått ormekur.

12. juni 2005

I dag gikk vi på elgen i skogen (Strømmen). Ganske spennende, i særdeleshet for Mandela. Han sprang etter det han kunne og vi hadde et svare strev med å holde lina. Fikk imidlertid hanka de inn igjen og håper vi ikke har forstyrra skogens konge for mye. Elgen har unger på denne tida. Gandhi er jo en roligere sjel enn Mandela og fordi om han var nysgjerrig holdt han et halvt øre på oss og godtok innkalling. Prestis har vondt i halen. Klynker ved berøring.

13. juni 2005

Ny tur til Ølstad i dag morges, nå med Prestis. Det viste seg at hun hadde en stor verkebyll bakpå halen, kanskje etter slosskamp. Det kom masse blod og verk etter at Ølstad kutta henne opp. Kløne Cathrine fulgte forøvrig mer med på verkeklemming enn Prestis, noe som resulterte i et saftig bitt i hånda. Ja..ja, nå går Prestis på antibiotika i 14 dager og må holdes inne i 3. Hun fikk vaksine samtidig, så nå er det 1 år til det trengs neste gang.Vi tobeinte er snart ruinerte og håper på friskere tider:-) Turen i dag gikk fra Marikollen til Bjønnåsen i Rælingen via Ramstadslottet og til Marikollen igjen. Det ble 2,5 timer i skauen med flott utsikt fra Rælingen kommunes tusenårssted som høydepunkt.

14. juni 2005

Prestis er mye bedre i dag. Hun spiser og vi kan ta på halen (der hun ikke er barbert og kuttet) uten at det gjør vondt. I går sjangla hun rundt hele dagen på grunn av bedøvelsen og det var rart å se hvordan G og M reagerte. De forstod at noe ikke var som det pleier og var veldig forsiktig med henne. Gandhi oppsøkte henne flere ganger, slikket eller bare satt å så på henne:-)

I kveld var det kurs igjen, denne gangen bytur i Lillestrøm for Mandela. Vi er kjemepfornøyd med utfallet. Han dro nesten ikke i båndet selvom han gikk midt i en lang rekke med hunder og han bjeffa kun av iver hvis det ble for lange pauser. Han var den eneste som ikke turte å gå inn på togstasjonen, men etter god hjelp fra instruktør Marit fikk vi lokka han gradvis inn med godbit søk. Foran trappa opp til perongen bestemte han seg for å ta kontroll på situasjonen selv og løp opp. Var omtrent samme reaksjon som over demningen på Heiavannet. Han er 8 mnd. nå og helt klart i "spøkelsesalderen". Ellers er han en liten sjarmør og helt til å spise opp når han sitter lettere henslengt og venter på godbit etter å ha mestret "sitt og bli":-)

15. juni 2005

Så var det klart for Gandhis siste kurskveld og utdeling av diplom. Oppsummeringen er vel noe i nærheten av: Gandhi er og blir en Ferdinan. En skikkelig godgutt, som ikke alltid sitter på linje og går som en soldat, men som er godmodig og gjerne vil jobbe med deg. I går fikk han hoppe over et lite hinder. Det har han jo gjort i skogen før og vi har forsøkt å lære inn ordet hopp. Begge hopper nå. G for å få godbit og fordi han synes det er gøy å se eiere glad, M fordi han synes det er sinnsykt gøy og blir stolt som en hane av å mestre;-)

På slutten av kurset fikk vi lov å bytte hund en liten stund og Cathrine ba om å få gå med Leonbergeren Emperor. Han er en stor gutt

med masse valpefakter i seg og det var veldig gøy å få kontakt og gå litt med han. Emperor har vært dette kursets store underholdning, superivrig glad kalv som vil hilse på alle:-)

Etter kurset spurte eieren av Jack Russel terrieren Arthur om han kunne få hilse på Gandhi. Arthur har bråket litt med de andre hundene på kurset, han ypper litt og har i tillegg en litt intens måte å leke på:-) Gandhi taklet Arthur med stor ro. Så litt undrende på oss, liksom som han spurte: "hvorfor utsetter dere meg for dette?", når Arthur hoppet rundt og omtrent hang fast i ørene hans.

Det er mulig at Mandelas mange knurrelyder og lekebiting har gitt Gandhi en høy toleransegrense. Han brukte ihvertfall kroppspråket sitt til fulle og det var ikke vanskelig å gjenkjenne St.Rugaas sine "dempende signaler." Arthur, som først og fremst er en godgutt, roet seg og vi tror han syntes Gandhi var en fin fyr å leke med.

16. juni 2005

I kveld var Mandela på kurs. Han er i en modus der de eneste som gjelder når han trener er en av oss tobeinte. Andre folk eller hunder bryr han seg ikke om på plassen, han er rett og slett superfokusert og ivrig om dagen:-) Flink er han også, i dag trente han og Erlend like bra med og uten bånd.

M sitter bamse:-)

På kurset går det to omplasseringshunder, den ene Balto er rundt året og ble forlatt på Oslo S. Tenkte på Prestis når vi hørte det. Balto kom til Foreningen for omplassering av dyr, FOD- gården og har fått egen familie. Her er bilde av gutten med fin prikkesokk på det ene beinet:-)

Det ble sein tur i kveld, G og M kosa seg på

fotballbanen ved Nittelva mens vi tobeinte ble spist opp av mygg og Åge med "å å å, leva livet" kunne høres fra byfesten i det fjerne

17. juni 2005

Det er sommer det er regn og det er fredag !! Ypperlig turvær for oss i dag, gikk samme runde om Bjønnåsen som mandag og møtte ikke en sjel:-) Det var ingen ved Marikollen da vi kom ned igjen heller, så G og M fikk løpe og herje litt på fotballbanen. Vi så to frosk og litt hagl. G og M hopper fortsatt over alle tømmerstokker hvis vi sier "hopp". M satte nesten høyderekord i dag på en stokk Gandhi valgte å gå under

18. juni 2005

I dag var Mandela på spordag med kursgruppa si.

Han gira seg opp til de store høyder da han skulle

gå i sporet, så han leita like mye i lufta som på bakken. Men han liker å jobbe og vi fikk tips om å la sporet ligge litt eller la han lete etter gjenstander istede for folk, når vi skal forsøke på egenhånd. Gandhi synes det er topp å gå spor og begge elsker jo skauen, så dette er noe vi må prøve å få til noen ganger i løpet av sommeren. På kvelden tok vi turen til Fetsund igjen og gikk en runde rundt Abbortjern.

På vei ned igjen opplevde vi det vi to-beinte hater, Mandela og Gandhi oppdager et menneske før oss. Vi holder de igjen i linene, men de har allerede starta å bjeffe (Gandhi ikke før dama prøver å klappe/snakke med han). Damen er imøtekommende, ikke redd og vil hilse. Noe som resulterer i at bikkjene girer seg bare mer og mer opp og bjeffer iherdig. Vi klarer ikke roe dem og føler kanskje at vi blir for passive i situasjonen, der damen snart er viklet inn i både, bikkjer, liner, gåstaver og en uutholdelig larm. (Lokking med godbit/avledning funker ikke.) En god stund etter damen kommer mannen hennes og en hund. Bikkjene er forstatt gira, men faktisk roligere i møte med dem. Virker derfor kanskje som det er "overraskelsen" over å møte noen etter 1,5 time alene i skauen som virker mest forsterkende. Gode tips til hva vi skal gjøre for å dempe trangen til å bjeffe og "dra voldsomt" i båndet ved møtesituasjoner?

20. juni 2005

På vei ned fra Bjønnåsen i går ble vi enige om at vi i dag skulle følge opp planen om by-tur hver mandag. I dag gikk vi først hver for oss, Cathrine med Mandela og Erlend med Gandhi. Det er greit å gjøre det sånn fordi de er litt gira med mye folk og hunder i starten. Vi gikk langs Nittelva og Mandela fikk til opptil flere gode passeringer, fordi om han måtte bjeffe kraftig på enkelte hunder:-) Nede ved vannet turte han å gå på brygga og vi øvde litt sitt og bli og ro der. Gandhi er en litt annen "case". Han er nesten umulig å få kontakt med på grunn av alle luktene, går med nesa nesten konstant i bakken, men plager til gjengjeld ingen han møter:-) På togstasjonen gikk vi inn alle sammen. Mandela først og uten problem i skyvedørene. Vi gikk trappa opp og ned flere ganger og trente på perongen da flytoget passerte. Gandhi kjørte glassheis opp og ned også, men der sa Mandela nok er nok. Vi er uansett kjempefornøyd. Mandela var glad og viste ikke den vegringen han har gjort på stasjonen tideligere og vi synes det var tøft gjort av Gandhi å kjøre glassheis!

21. juni 2005

I kveld var Mandelas siste kurskveld før ferien og tilbakemeldingen er omtrent som følger: vi har to helt forskjellige hunder og Mandela er den som har lett for å gire seg opp. Han er fokusert og arbeidsvillig og vi bør fortsette å trene med han slik vi allerede gjør. Møtesituasjoner og ro-trening bør vi trene mye på, da han bjeffer både ved passering ute og for å få vår oppmerksomhet. Ellers må vi nærmeste få legge til: Mandela er egentlig en engel og så skjønn at han er helt til å spise opp!

23.juni 2005

I kveld gikk turen til Heiavannet. Der er det svalt og masse vann til bikkjene. Arne og San Sebastian var med, sistnevnte elsker å bade. Under gjør han et skikkelig plask etter pinne, som han henta på land. Han gir seg aldri før han

finner det du kaster og det er artig å se hvordan tempo på

svømminga øker når han nærmer seg målet. San Sebastian kan det med å se ut som en vinner når han har mestra noe:-)

San Sebastian er en snill og trygg hund med masse fart i. Fikk tatt fine bilder av han i dag i kveldssola, de vil komme etterhvert under linken "venner". Ellers er det jo varmt om dagen, så de fire-beinte er synlig letta når sola går ned og det endelig er tid for litt aktivitet.  San Sebastian er Mandelas store helt, han elsker å løpe rundt med han, dra om pinner og utfordre til lek.

Mandela vassa til buken i dag, det har han ikke gjort før. Det er nok blitt varmere i vannet:-)

26. juni 2005

I dag forsøkte vi for første gang å trene spor og det var retten og sletten kjempegøy:-)

Vi la ut vaskekluter på 100 skritts avstand og forsøkte å gå samme sporet tilbake. Mandela som gira seg opp og bare gikk i lufta etter oss på spordagen, gikk første søket i dag med nesa i bakken! Vi lot de prøve 3 ganger hver, noen steder var det kronglete også, men for noen neser! De fant kluten hver gang, også når vi lot sporet ligge i ca. 20 min. Det er morro å se bikkjene så stolte:-)

Mandela slapper av i et bål med den nye selen sin på snei. Legg merke til de rene og pene potene....

Gandhi kommer med funnet i munn, mens Mandela foreløpig bare stopper der funnet er. Dette er sikkert, i tillegg til å lete etter familiemedlemmer, den enkleste formen for sporsøk. Som en start er det likevel topp og vi er imponert over resultatet.

Prestis er helt fin i halen sin nå og slutter på medisin i morgen. Hun er mye ute om dagen. Ligger gjerne å slanger seg på terrassen. Er det noe katter kan så er det å nyte livet:-)

30. juni 2005

Takk for alle hilsninger i gjesteboka! Vi synes det er riktig så stas og veldig koselig. Denne dagboka vil antagelig bli litt endret neste måned, slik at det siste kommer først når en åpner siden. Litt dumt at alle oppdateringene står nederst på siden, som nå:-)

Ellers skal Gandhi røntges i dag og vi er svært spente på resultatet. En skikkelig godgutt fortjener jo et langt og godt liv:-) Hvis vi skulle være uheldige får vi trøste oss med at det er mange hunder med AD/HD som ikke er særlig plaget og lever et lykkelig liv..

I går kveld var vi på Bjønnåsen igjen, ute i 2,5 time og ikke hjemme før midnatt. G og M er akkurat somi dvale om dagen nå, men våkner detso mer til liv om kvelden. I går var Hilde med oss på tur og bikkjene storkosa seg.

Erlend har lest klikkerboka til Canis og begynt så smått å trene med dem. Mandela synes dette er storveis:-) I går klikka vi ved kontakt når vi passerte en mann og det gjorde faktisk at han ikke snudde seg for å bjeffe igjen, men oppfatta det som en treningssituasjon. Dette lover godt! Selv om det sikkert spilte inn at dette skjedde på slutten av turen og da er han ikke så gira som hvis vi møter noen i starten av en tur.

Oktober 2005

September 2005

August 2005

Juli 2005

Juni 2005