Dagbok januar 2007

29. Januar
Vi har vært så heldig å få fine bilder av Gandhis eneste helbror: Paco fra Kongsberg:-) Vi synes Gandhi og Paco er veldig like og er enige med Pacos eier i at det hadde vært morsomt å treffes en gang. Paco han ser litt mer velfrisert ut en Gandhi, så når vi ser bildene av han ser vi for oss hvordan Gandhi ville sett ut med litt klipp. Hm...., men så har Erlo forelsket seg helt i Gandhis hippielook, så det blir nok ikke noe kort ved øra på han med det første. Erlend er jo sjøl ganske kort ved øra;-) Det blir som med fedrene som selv aldri satte en ball i nettet, men tror at sønnen er den nye Carew: - Erlends mulighet til å leve ut det stilistiske rockelivet forsvant med røytinga i 20 års alderen, men det betyr jo ikke at den 4- beinte sønn ikke kan kompensere for fars manglende rockeimage;-)

Paco er for tiden Apoletanoslektas stolthet med sitt klubbmesterskap i lydighet. Han er med andre ord ganske sikkert litt kjappere i vendingene enn sin broder på Strømmen;-) Når det er sagt så mener Erlo faktisk at Gandhi har blitt bedre på kontakt i det siste . Noe mer treningsvillig, så fremt det ikke er tisper i nærheten da:-) Ryktet sier at Paco også var en skjørtejeger før han ble kastrert. Broder Paco er glad i å bade og det hadde sikkert Gandhi vært også om han ikke hadde havna i Bø elva som altfor liten. Også er han i følge sitt rykte rolig som Gandhi ovenfor andre hunder, men glad i sin jobb som dørvakt.

Og ut i fra bildet å bedømme er han som sin bor en kosegris og storsjarmør! Tusen takk for de fine bildene Gry Lina!

21. januar

Endelig kom snøen og gutta er storfornøyd:-) De har løpt på jordet og i går var vi på godtur i skauen. I dag tråla vi rundt i lysløypa i dypsnø. Den eneste som ikke syntes det var det granne slitsomt var selvsagt minsten;-) Wangari har blitt sterilisert denne helgen og vi fikk være med på hele operasjonen. Det synes undertegnede var spennende. Vi tok en hel serie mer eller mindre makabre bilder. Dag er en meget dyktig kirurg og vi var hele tida trygge på at det lille vidunderet var i trygge hender. Hele operasjonen gikk nesten helt uten blod. Og hun ble sydd igjen i to lag med et veldig fint snitt og et operasjonssår som er akkurat som det skal. Vi har mye å takke to gode naboer for :-)! Denne gangen var Dag og Kristin sykevakt ut i de sene nattetimer atpåtil. Det skyldtes at Wangaris uansvarlige to-beinte foreldre helt hadde glemt at hun skulle opereres og derfor hadde planlagt en helaften i sus og dus med indiske retter i tigerstaden. Uff da! Vi er litt flaue over det enda, men faktum er at vi fikk en hyggelig kveld med Helga og Hilde, og Wangari høyst kvalifeserte sykevakter. I dag er hun akkurat som før igjen. Plager Prestis og koser seg med Mandela. Nå har vi to steriliserte katter og begge er operert på klinikkene vi fikk de fra.

Bildet over er veldig typisk Gandhi når han på sitt mest ydmyke Sad Sam vis forsøker å få en aldri så liten godbit. I går så han på oss sånn så mange ganger at vi knapt fikk smakt på den medbragte frukten. For hvem kan vel motstå han der? Og spør du Gandhi er ikke noe uspiselig når han får det på tur. Det betyr at appelsin, pære og eple går ned på høykant utendørs, men som regel spyttes på gulvet om det foræres han innendørs...hehe:-)

15.januar

I kveld var første kveld på Mandelas agilitykurs trinn 2. Denne gangen var det med en liten Puddel, en Storpuddel (med løpetid), Cairnterrieren fra sist (Didrik), en Cockerspaniel, en Lundehund, en Mops og Ghera! Det var den store Puddelen som hadde løpetid, men den lille Mandela forelska seg i;-) Hehe...han er og blir forvirra på den fronten. På hindrene var han dritflink (!) i kveld, om vi skal si det sjøl. Sånn i all beskjedenhet. Han hoppa så det joma etter, 4 hinder med skarpe vinkler stod i firekant. Han tok runden to ganger (altså 8 hopp) uten problem. Slalom gikk han alene (!) fra den ene kanten! Det betyr med andre ord at han fra ene sida har forstått bevegelsene som følger kommandoen slalom. Mor følte hun hoppet høy og skrek så det jomet i vegga første gangen (antagelig så var skriket høyest....og avstand til bakken heller minimal). En ny ting lærte også den tobeinte i dag: jeg har nemlig trodd at de må ha alle fire beina på felthinderet for at det skal være godkjent. Og har tenkt at lange Mandela som kommer i turbofart aldri kommer til å klare det. Så viser det seg at det jo bare er tull og pølsevev: en del av en eneste labb holder! Og det kan jo vi klare også:-)

På bildene fra seng og sofa kan man kanskje ane at her i huset lever vi i flokk. Og det er jo som man vet mange meninger om det. Noen synes det er uhørt at hunder får sitte i sofaen eller kose i senga eller ligge på sengeteppet. En som har forsøkt å oppdra oss i såmåte (uten å lykkes) er imidlertid blitt avslørt! Det hadde seg nemlig slik at mor Gladis på søndag dro fram noen bilder fra 1970- tallet og der åpenbarte det seg jommen opptil flere bilder av en viss berømt buhund lettere henslengt i en sofa. "Åhå!!!" , sa vi. "Du er avslørt!!", "Her ser vi da vitterlig mormor med din hund i sofaen, også du som har sagt at hunder aldri skal dit!" "Hva har du å si til ditt forsvar?" Hehe....hvorpå mor Gladis svarte: "Jammen, det var jo Buster det! Han fikk alltid lov til det han og om natta hadde han fast plass i fotenden til mamma." Hihi, Buster han var høyt hevet over statusen "hund" han da liksom;-) Sånn er det med oss som er glad i dyr. Det er ofte milevidt mellom liv og lære, også blir vi så glad i de pelsbekledde at vi ikke ser det sjøl en gang. Det må være en av de bedre egenskapene mennesker kan være i besittelse av ;-)

Forøvrig har Mandela vært helt turbo i skogen i det siste. "NFerne", som Erlend kaller dem (nyttårsforsetterne) har nesten forsvunnet allerede og i helga har skogen vært Mandelas. Han har løpt og løpt i store runder. Mens Gandhi dilter etter oss på stien og er storfornøyd hver gang bruttern kommer på innkalling for da vanker det godis på begge:-) Gandhi oppfører seg som gull pleier Erlend å si. Det er med andre ord ikke han som river deg overende på isen, maser ved døra når han vil ut eller spiser opp kremen din til 300 kroner. Det er det Mandela som gjør. Gandhi er ikke skotuppbikkje engang, slik Bjørg sier sine er, men en skohælbikkje :-) Også er Ghandi litt fin på det, så han vil ikke bæsje når andre ser på. På båndtur her om dagen hadde vi gått langt, da Erlend fant ut at dilteren vår kunne få gå litt løs i lysløypa. Sporenstreks løp han ut av syne og da vi tittet over toppen satt han i velkjent positur salig i blikket. Dobesøk er Gandhis lengste turer på egenhånd:-)

7. januar
Jepp, da er det nye året i gang for fullt. Som på bildet kunne ikke Prestis holde seg unna bordpynten denne jula heller. Og med en katt til som er 1000 reiser værre, ble det ikke mye stafasje her i år. Men en fin jul det var det :-) Erlend har til vår alles glede vendt tilbake fra "junnaiten" og vi har gått mange fine turer siden han kom hjem. De velkjente "nyttårsforsetterne" er foreløpig et lite hår i tursuppa, men vi vet jo alle at de forsvinner igjen om et par uker;-) Vi sikter her til middeladrene ektepar i likt fjellreven utstyr med nye lykter de sikkert har fått til jul.

Et slikt par møtte vi en meget tåket, svart og slapsete kveld ved Abbortjern. Altså en slik kveld som ellers i året er hundefolkets egen. Fordi vi vet at slike par ikke har mest sansen for våre bjeffere gikk vi klok av skade bort til de før turstart (møttes på parkeringa) og spurte hvilken rute de skulle gå. "Jeg lurer fordi vi har med oss et par snille bikkjer som kan bjeffe en del om de møter på folk i mørket", sa jeg. "Skal du slippe "den" løs?" spurte den kvinnelige fjellrev bestyrtet. "Ja, det er derfor jeg spør, sånn at vi kan velge en annen rute", svarte jeg, hvorpå macho fjellreven erklærte at han hadde kniv han kunne stikke "den" med om "den" ble for nærgående. "Den" var altså Gandhi og Mandela.

Hehe, de er morsomme disse panikkslankerne og festlufterne som bare beveger sitt eget legeme i januar, i påsken og på pene søndager. Sistnevnte høytid og dager helst med blankpussa turstøvler , hvite pannebånd med telemarksstrikk og røde lepper. Vi valgte selvsagt en annen rute og vi møtte de ikke igjen. Da vi nådde parkeringa var de fordufta. Tåke og sludd kan sikkert bli for mye selv for iherdige nyttårsforsettere med vekta som personlig fiende og Grete Roede som idol. Jaja, ved månedens slutt kan vi tjukkasene og daglig- gåerne med møkkete turbukse og raggete bikkjer igjen få ha de mørke og regntunge dagene i fred. Så da kan vi vel ikke bruke for mye tid på å irritere oss over de ambisiøse. Kanskje skulle vi heller beundre de litt for innsatsen og stå på vilja og la de dele søla med oss nå i januar :-) For resten av året er jo vårt!

I dag har vi vært på isete regnværstur med Ghera og San Sebastian og deres to-beinte. Bikkjene storkoser seg jo uansett, mens vi fire-beinte satte mer pris på den forskinka julemiddagen på Fetsund etterpå. Pinnekjøttet ble nemlig spart til i dag så vestlendingen Erlend også skulle få smake litt sau :-)

Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006
Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Bruker-navnet er bokstaven "a" og passordet "b".