Dagbok januar 2006

31. januar

Vi har herved den store glede av å presentere vår første ladning av aldeles fortreffelige Kendo kjeks :-) "Ta-ta-tata-taa-ta-taa- tata- for the Bernervision kjekscontest" :

Cathrine moret seg stort da hun kraftig overtrøtt ved midnatt bestemte seg for å ta utsøkte bilder av godsakene. Erlos skjulte talent som kokebokfotograf forløste seg da han resolutt hang det rød håndkle over kjøkkenknivholderen, danderte en hvit serviett under glassbollen og huket seg sammen for den optimale kameraposisjon. Hvem kan ikke la seg henføre av et slikt skue: en topp av Kendokjeks foran rød plysj?

 En får defenitivt ikke mer morro enn det en selv og andre lager ;-) Ha en fin dag!  

30. januar

Himmelen over huset vårt (vi bor nederst med tre vinduer og terrasse:-), slik det så ut i kveld da C og G var ute. Det var et imponerende lys. Stor takk til koselig hilsen og råd fra Gudrun i gjesteboka. Nå står de i ovnen og vi er spente på resultatet. Kanskje vi skal sette inn et bilde av de grønne vidunderkjeksene (som kanskje skifter farge etter en tur i heten?), om våre utgaver tåler nettets lys ;-)

29. januar

Først må vi takke Hilde for tips på Kendo-kjeks :-) Vi har funnet Berner'n det stod i og ingredienser skal kjøpes i morgen! I dag stod vi opp grytidelig og hentet San Sebastian og Pappa Arne for en tur på Brattåsen. I går var det nemlig så folksomt på alle tjern og parkeringsplasser at Erlend gjorde vendreis. Vi fikk med oss soloppgangen i dag og drakk kaffe og spiste appelsiner. 2,5 time ble det i skogen, uten at vi møtte et menneske:-)

Eller det vil si, vi møtte en dame som bikkjene holdt på å stjele naturopplevelsen fra en tidelig søndags- morgen.

Vi passerer nemlig en hytte på ruta vår der vi aldri tideligere har sett folk, men i dag satt det en dame og tittet på oss i vinduet. Hun hadde lagt ut masse brød og hengt opp fuglesnacks i alle varianter. Det så skikkelig koselig ut og hun hadde sikkert tenkt å nyte morgenkaffen med fugl, rådyr og kanskje en rev spisende utenfor. Hun fikk en opplevelse av en litt annen sort når tre huggerne bikkjer helt i ekstase kastet seg over all maten og tre to-beinte fortvila løp brølende bak for å hindre flausen. Uff, vi fikk forhindra at alt ble spist opp, men var ganske slukøra når vi hilste unnskyldene opp til vinduet :-) I dag fikk vi tatt noen fine bilder. Også av San Sebastian og da må vi selvfølgelig sette inn noen her!

27.januar

Denne uka starta litt slitsomt fordi Gandhi hadde vondt i magen hele helga. Vi to-beinte var noen trøtte tryner etter å ha stått opp flere ganger om natta og våkna til ny klynking i 06.30 tida:-( Stakkars Gandusen vår. På mandag starta vi med tabletter, også har det gått i ingen mat et døgn, deretter fiskeboller med loff og nå vanlig mat igjen. Gandhi er med andre ord frisk og tirsdag var han med på Din Beste Venns

treningsgruppe der han ikke fikk utretta stort fordi en av tispene snart skulle ha løpetid.

Gandhi er virkelig håpløs når det gjelder det annet kjønn og helt umulig å få kontakt med. Neste gang skal vi prøve med kokt kylling. Mandela derimot var riktig så fornøyd med litt trening etter en innleding med kraftig bjeffing og "bytting" oppførsel :-)

Bilder:Sjuklingen sitter på fanget og Mandela har lagt seg under dyna. San Sebastian finner alltid kjempestokker å jobbe med. Han er forøvrig nesten umulig å ta bilder av nå, blir bare svart og alt rundt hvitt. Mandela i sola i går.

Neste treningskveld skal det trenes på å hilse pent og det trenger lille M. Han har nemlig fått en lei tendens til å gradvis gire seg opp om noen ukjente vil hilse på han. Det betyr at han begynner veloppdragent, før han begynner å bjeffe, hoppe og ri (noe vi avverger før det skjer). Ellers gikk vi en skikkelig snøtur på lørdag, til knes opp Brattåsen. Det var en fornøyelig opplevelse og ei skikkelig treningsøkt. Denne uka har vi vært med lyktene våre i skogen noen kvelder og på jordet de andre. Sola har titta fram så vi møter litt fler på formiddagsluften også. Gandhi hilste på to barn og en hest i går. Det er noe rart med G, for han virker nesten som en magnet på unger. Det er nesten ingen som spør om å få hilse på M, uansett hvor eksemplarisk han oppfører seg, men nesten alltid noen som vil hilse på Gandhi. Han er jo en pyse, men nå har C blitt strengere med ungene: kun to av gangen, ikke hånd på hodet og de må la han komme til dem. G synes det er greit, men liker seg best i armkroken på de han kjenner :-)

22.januar

I går var det kjempefint i skogen og alle hjerter gledet seg. Det var litt vrient lys for bilder, men vi fikk da tatt noen:-) Pappa Arne har stor bil med firehjulstrekk, så vi kan parkere på plasser andre ikke går tur når det er så mye snø. Likevel hender det at skiløpere går over isen på Heiavannet, istede for å bruke det store løypenettet på andre sida av veien. Det var det to som gjorde i går og G og M måtte selvfølgelig ut på isen for å bjeffe og "jage" litt. Positivt i går var at de to ensomme skiløperne, på vei over isødet (dere ser Nansen skride fram nå ikke sant;-)?, ikke brydde seg. Og enda mer positivt: G og M snudde når vi ropte på dem. M først og begge to nøyde seg med å stifte bekjentskap bare med den av løperne og lot den andre være! Dette må kalles et framskritt...hehe;-) Leser ellers i lokalavisa at skifolket vil ha hunder helt ut av løyper, fordi løperne i motsatt spor synes det er plagsomt å møte en hund som snørekjører med eier i

det møtende sporet. Milde Milde (Idol for Moses)! En hund som kan snørekjøre og holder seg til eier må da få lov å være med på skitur? Få land har så mye areal pr.innbygger som Norge, likevel krangler vi nå om alt :-) Jaja, vi krangler ikke. I dag har vi tenkt til å oppsøke dypsnøen tidelig på dagen (bestemor Amundsen har invitert på middag 14.30, også er ikke hele Fetsund ute i dypsnøen i kirketida......, da sover de ut gårdsdagen!) En annen gladnyhet er at vi fikk rose i Romerikes i dag : den gikk til alle hundeiere som plukker bæsj i pose:-)

21.januar

Nå er det gøy! Vi fryder oss over all snøen som er kommet (og synes synd på familie, venner og alle andre som det blåser på nordpå). Her i huset er særlig Mandela i ellevillt humør om dagen, han digger snø:-) Står med målbevisst blikk og ser ned i pudderet før han tar sats og dykker til bare den logrende halen er igjen på overflata. På bildet nede til H er han på vei ned, på de to andre kommer han opp :-)

Snøbadingen hans har særdeles stor underholdnings verdi. Vi har vært og basa og løpt på det store jordet, der Ms favorittkompis er den grønne frosken-en leke vi kjøpte for en 10'er på hundelivsmessa:-) I går kunne vi ikke kjøre ut bilen, så vi gikk båndtur og fant oss en inngjerda barnepark de kunne løpe og base litt i. Vi har vært noen turer i skogen også, før det store snøfallet kom. Det er en langt tryggere opplevelse når holka er blitt borte. I dag tenkte vi å prøve oss i skogen igjen, må bare finne en plass der ikke skigåerne regjerer med hard stav (hehe....den ble nesten morsommere enn den var tenkt ;-) San Sebastian er også glad i snøbading, hans favoritteknikk er rulling. Det var kanskje årsaken til at han fikk vannhale i forrige uke. Så skikkelig ekkelt ut når den vanligvis så glad halen bare hang som en død ting. Nervesenteret ved halerota var lammet og det skjer ofte pga. nedkjøling. Nå er han bedre i halen og er selvfølgelig klar for en tur i skogen igjen!

10. januar

I går var vi i sammen med Bernerklubben igjen. Det var mange Bernere som møtte i går og Mandela fant 2 andre lekekompiser som var like gamle som han. Den ene var Mira fra Apoletanos S- kull som Mandela tilbragte valpetida hos Bjørg sammen med. Det var artig å treffe Mira, som var ei spretten og aktiv frøken. I tillegg til Mira møtte han også en Berner med samme puddelhale som han selv :-) Den var operert av samme grunn som Ms og kulen hadde vist seg å være like ufarlig. M gikk forøvrig eksemplarisk i bånd i går (etter å ha løpt en time på jordet sammen med G før vi dro) og fikk løpe løs i sammen med damene. Han viste på nytt sine noe snodige preferanser hva angår det annet kjønn og gikk konsekvent etter drømmedama: Staffordshire Bullterrieren Nemi, med en liten Dachs som god nummer to :-) Det er rart det der., men Bernerdamer ser ikke ut til å interesere M!

Gandhi synes vi nesten synd på i går. Han var helt fra seg fordi han ikke fikk hilse på alle tispene, nesa gikk i spinn, vi oppnådde null kontakt og han dro i båndet som besatt hele turen. Da han kom i bilen var han helt utslitt. Det er tydelig at hormonene herjer om dagen og vi håper for vår og G's skyld at interessen for tisper vil avta noe etterhvert. Hvis han fortsetter på dette nivået har både han og vi et problem...

I dag har Mandela vært på sitt livs lengste bytur. I øspøs regnevær gikk Hilde, M og Cathrine til (og fra) biltilsynet på Kjeller, det tok oss 2,5 time. Mandela gikk som en konge i båndet hele veien! Full kontakt og superfornøyd med alle godbitene. Test av flyalarm, folk, biler, krykker, vogner, byggningsarbeid og sykler var luft for M, det eneste som satte han ute av spill et lite øyeblikk var en diger Schâfer han måtte bjeffe kraftig på. I løpet av dagen har også Gandhi hilst på 3 barn (1 av gangen)! Han er reservert og ungene fikk klare instruksjoner om å la han komme til dem og ikke klappe på hodet. Gandhi er nysgjerrig og veldig glad når han har hilst. Han nærmer seg forsiktig, snuser litt, lar de klappe forsiktig før han snur seg til oss han kjenner, logrer og gjemmer seg mellom bena våre:-) Han er litt rar, men det er positivt at han ikke trakk seg unna, "sank sammen" eller bjeffa i dag.

9. januar

Vi kan ikke si annet enn at det nye året har vært fint så langt. Hører i radio at mange blir melankolske og smådeppa av å starte på et nytt år og i Romerikes Blad skriver gjesteskribenter om hvor hardt det er å gå på jobb igjen etter jul. For noen ytterst få med gode grunner er dette sikkert en trist realitet, men for alle de andre som syter så lurer jeg på hvor de var i jula eller da det smalt (nyttår altså;-) ? Har de ikke kosa seg, slappa av, gått tur og spist, en tradisjon som nettopp har vært forbundet med å lade batteriene? Og er det ikke nettopp nå vi med overskudd og positive tanker kan starte nye prosjekter eller ta opp igjen gamle?Nå kan kroppen og sinnet seile i medvind! Kroppene og sinnene her i huset vil i allefall ha seg frabedt å bli pådytta unødvendig syting fra alle kave og stress menneskene som bruker tida de kunne ha slappet av til å fortelle oss andre om sin private misere! Det er med tungsinn som med lykke, og vi siterer Blomster-Finn fra frokost TV mandag: hører vi mere om det nå så spyr vi snart ! Er du fornøyd med hunden din, katten din, deg selv, kjæresten din eller jobben (eller kanskje alt på en gang), ja da er du lykkelig i følge Blomster-Finn filosofien. Da trenger du ikke fly rundt å tenke-kjenne-føle og stille deg selv spørsmål som: var dette alt? Det er nemlig sånn du havner i uføre å begynner å synes det er tungt å gå på jobben etter jul...:-)!

Lykke i en nedslitt sofa på Strømmen:

Bilde 1                                                           Bilde 2

Bilde 3

P tenker, Bilde 1: : "Mjau...ja storsnute du må bare..mjau...ligge der, men glem ikke at dette er min plass...mjau" Bilde 2: "Mjoau....hm...bare oppe for å hilse eller? Blir sur hvis du begynner å sniffe igjen storsnute, det veit du!" Bilde 3:"Mjauff! Tenkte jeg det ikke! Kunne ikke dy deg denne gangen heller...skjønner jeg er bedårende asså, men du kunne vel hatt litt mer "dignity" vel? Mjau!"

Jepp, det var dagens visdomsord som bare måtte ut :-) Vi begynner forresten å bli alvorlig bekymra for hva som kan komme ut av Mandela en vakker dag da han desverre har gjort seg avhengig av en litt uvanlig og potensielt svært dyr meny. Det er særlig bilen til Pappa Arne som har fått gjennomgå: på to korte turer til Heiavannet har minstegutt fortært en omfordeler til kjøleskap og tygd av korken til oljeflaske som har rent i fars turkise plysjbil. I dag fant han sitt dyreste klenodie, Cathrines paljettopp innkjøpt i fineste Bogstadveien, brukt en gang og verdt et sted omkring 600kr :-( Han er en rønner og så søt at det er umulig å bli sint på han. Da Erlo oppdaga han med toppen så han oppriktig lei seg ut, han har jo innerst inne et svært godt hjerte ;-) Ellers har vi oppdaget at Mandela ikke er vant til å leke med mennesker som er mindre enn oss. Han har nemlig blitt litt kjent med en gutt i nabolaget og etter utallige forsøk lyktes det her om dagen å få han til å hilse uten å bjeffe og trekke seg unna. Men utfallet var altså at Mandela gikk ned på to og prøvde seg på leketrikset som alltid funker på oss, mens gutten og sekken ble liggende å kave i grøftekanten med en sleikende Mandela over seg. M virka helt forfjamsa da han datt :-) Heldigvis er gutten en tøffing med hund hjemme så han lo og fortalte M at han var litt for tung til å leke sånn.

Lykke 2 på Strømmen: Mandela er med og vasker huset :-)

Gandhi har forresten vekket ungutten i seg for alvor og er en liten tålmodighetsprøve om dagen. To poser bomull i hvert øre og så sta at det ikke ligner grisen, men samtidig veeeeldig kosete :-) Vi er bestemte nå for vi vil ikke at han skal flytte grenser. Han forsøker for eksempel å riste av seg Cathrine for å hoppe rett inn i bilen om han hører skyvedøra åpnes 20 meter der framme: nå må han gå pent, sitte og bli før han får hoppe inn. Å sutre og pipe for å lure oss til å slippe han ut eller gå ut sammen med han funker heller ikke. Ute skal han nemlig bare snuse, noe som gjør han til en ufordragelig turkompis fordi han "limer" seg til bakken og det føles som en må hale i 1 tonn for å forflytte han et par meter. Turene uten bånd er best for Gandhi om dagen, da løper han rundt i sin egen verden og kommer på innkalling bare når han selv vil:-) Vi har fått et ungdomsopprør i huset! Vi har kosa oss masse med snøen som har vært og gått mye i skogen med lyktene våre, snart håper vi det blir fint fotolys igjen også...kanskje til helga.

Tilbake til dagboka