Dagbok høsten 2008

19.oktober
Gode nyheter?

Det er for alvor blitt høst og det er hektiske dager. Vi har både befattet oss med livets alvor og med å nyte høstvær og tur i det siste. Og de gode nyhetene? Vi har tatt nye blodprøver av Mandela og de i seg selv gir oss ikke gode nyheter. De viser at Mandela nå har kreatininnivå over det nivået han hadde da vi oppdaget nyresykdommen. I mellomtida (fra februar 07 - til sommer 08) har han jo sunket i kreatininnivå som følge av nyrefor og lå en stund innenfor normalen. Men det som er positivt er at når Heiene på veterinærhøyskolen sammenligner blodprøvene vi har tatt over tid, og ser disse i sammen med Mandelas meget kvikke allmenntilstand, ja så har hun slått fast at hans sykdom høyst sannsynlig er sakte fremadskridene.

Og da saktere enn hva som kanskje er normalt. I februar 07 anntok hun at Mandela hadde fra 6mnd - 2 år igjen, fordi det var gjennomsnittet for hunder med hans symptomer. Nå er utsiktene bedre enn de så ut i februar 07! Og Mandela kan vise seg å være et av unntakene, ihvertfall av de hundene som drar snittalderen for nyrehunder opp :-)!

Heiene spurte om han var like aktiv som før på tur uten bånd. Hehe....det kan vi forsikre om. Han er som alltid helt umulig å holde styr på om han for ta løpeturene sine.


På bildet over til venstre er Mandela opptatt med å finte seg unna hårbørsting! Det er alltid et show. Han liker egentlig børsten, men ikke å måtte stå så lenge rolig og stå stille når han ikke har bestemt det selv. De andre bildene er fra tur i går, da var helt propell. Og når vi andre går grusvei, stikker han på runder i skogen ved siden av og er blid som ei sol når han kommer ut igjen :-)

Hm...vi er som kjent like glad i de 4 gullene våre, men etter all denne Mandela- diggingen, kan det framstå som om så ikke er tilfellet når jeg nå skal fortelle om Gandhis morsomste bidrag denne helgen ;-) I dag morges skulle nemlig mormamsen få sin daglige bamseklem av kosegutten. Det som ikke var så vanlig med klemmen var at jeg ble klissvåt på kinnet. Hm..., tenkte jeg, Gandhi pleier da ikke sikle? Så....kjente jeg lukta! Jeg, som Gandhi, hadde klint meg inn i stinkende møkk! Fytterakker'n ;-) Det hender nydelighetene våre er litt for nydelige? Jaja, med såpe til mor og shampo til stinkador ble vi kvitt det også:-) I kveld er han vakker som alltid og huset hviler etter en helg med fine turer. Under utvalgte bilder av en gigafluesopp og rådyra våre, som går veldig nært huset, men selvsagt ikke når jeg har kamera.

Og kattefrøknene?

Joda, gjør seg også bemerket om dagen. Prestis ved å være mer aktiv en vanlig er på denne tiden av året. Etter vi flytta hit vil hun ut selv om det begynner å bli kaldt. Inne slanger hun seg på dronningplassen. Saueskinnet i stua. Men det er selvfølgelig lille krapyl som tar kaka. Hun vil helst være med i skauen når vi går tur. Så også på fredag. Jeg forsøkte å få tak i henne, men Wangari hadde ikke tenkt å la seg fange. Så ble til at jeg tenkte jaja, du får bli med da lille ramp:-) Det som er dumt med det er at hun blir redd jo lengre inn i skogen vi kommer, så må vi vente på henne...hehe. Jeg har også tenkt at det kan jo skje noe og at hun kommer bort fra oss. Og nettopp det skjedde på fredag!

Ganske langt inn i skogen møtte vi to labradorer. Fine bikkjer, men Mandela kunne selvsagt ikke la tjangsen ga fra seg og bjeffet Wangari langt til skogs. Da bikkjene var gått var hun søkk borte og det var bare å gå hjem uten henne. Nede ved jordet, som ligger mellom oss og skogen, var traktor og slåmaskin i full gang. Altså et bråk jeg frykta Wangari ikke ville like å krysse......Så da hun ikke var kommet hjem et par timer etter oss, gikk jeg ut i skogen igjen. Og ganske riktig begynte hun å svare på ropene mine fra langt nede i en ur et stykke fra der vi møtte bikkjene:-) Det var ei glad jente som møtte meg og det var ingen spillopper i veien for å få tak i henne. Hun malte høylydt og var takknemlig for å få sitte på armen ned på stien igjen. Og over jordet? Redd lyden og klamret seg fast.

Jeg har ikke noe tro på at skogen er et blivende sted for katter alene, og hun må ha vært redd eller mistet kontroll på hvor hun var siden hun ikke hadde kommet noe nærmere hjemme på de timene hun var ute. Det er jo jegere blant dyrene i skogen og jeg ville ikke sove så godt om natta hvis jeg visste at Wangari var der.

I dag fikk jeg lokka inn både henne og storesøster med litt godmat før vi andre gikk tur......

5. oktober
I går leste vi at Mandelas mamma Jinka er død, hun ble 7 år. Her er det skrevet litt: Siljes side

Vi kjente aldri Jinka, fordi om vi fikk hilse på henne noen ganger. Men det er ikke tvil om fra alle beskrivelsene vi har lest på Bjørgs sider de siste 4 årene, at Mandela er "sønn til mor si". Og da vet vi litt om hvor vondt det må være å miste henne også....

26. september

"For Mandela han har bursdag !" Gratulerer med dagen lille venn :-)

Mandela gutten, også kalt verdens snilleste hund, fyller altså 4 år i dag!

Og for en bursdagsmåned det har vært :-) Mandela har vært med Erlends jobb på fjellet i Årdal. Der fikk han vist fram sin sans for sauer, gode humør og ikke minst fine vaner. Da de leide buss, hoppet han som den mest selvfølge ting opp i baksetet og da de skulle ligge på DNTs hytter nektet hans far å bruke de anbefalte burene. Og litt rampetakter ble det også, for da han kom hjem trodde han at han var sjef! Knurra til Gandhi og la seg ved beina til Erlend, som for å si: "nå er han min, hold deg unna". Hm...han oppnådde ikke mye med dette da, annet enn å bli ledd av. Gandhi han overså han og lot han tøffe seg til han kom på bedre tanker. Nå er Gandhi sjef igjen ;-)

Bakseterampen!

Og forrige helg var vi på to lange turer i strålende vær. Den ene her i Åmot og den andre på mors hjemtraktar sammen med San Sebastian og Arne. Det syntes selvsagt Mandela og bruttern var suverent! På lørdag fikk de endelig løpe litt løse i skogen igjen også, for nå er sauene tatt inn. Og på søndag spiste vi fårikål ;-)!

San Sebastian poserer og fotografen tenker at de øra er morsomme og den selen skulle jeg gjerne hatt bort;-)

Og så var det godbittid! De får bare Mandelas nyrefòr, men det er nok til å holde oppmerksomheten en liten stund og ligge pent:-)

7. september "Bading tar på asså!"

Det var på tide med litt shampo og vann igjen. Noe gutta setter pris på (særlig når det hele er over), men sliter seg aldeles ut av :-) Det er i særdeleshet tørke og rulleprosessen de skal igjennom etterpå som tar på.

I tillegg til at Gandhi tok flere seiersrunder i stor fart i hagen denne gangen, helt innsåpa med en oppgitt mor på slep. Ikke visste sistnevnte at hunder kan gjemme seg! Men det kan de altså. På full fart rundt husveggen (med meg etter), ble Gandhi plutselig borte. Da jeg etter litt ante hund i fjosen (alternativt: ugler i mosen), og begynte å se meg rundt oppdaget jeg at han lå musestille langt under en busk og observerte meg! Hehe, slettes ikke så treg som vi tror mange ganger den godeste Gandhien vår :-) Etter badekaos var det deilig å slappe av sammen med brutter'n på senga.

Etterpå var det ut å tørke ferdig og speide etter noen å bjeffe på.

Vi er ganske forskjellige vi to, men å være på vakt med sving på halen det fikser vi like godt! Gandhi spiser godt igjen og målet er å få på han noen kilo. Han gikk jo ned litt vel mange i sommer.

31. august

Så har sommeren blitt til høst og kantarellen har kommet :-)! I går var vi Kongsberg på ridestevne, men grunnen til at vi dro var Monas lille krabat: Jessica :-) Så søt bare valper kan være. 9 uker og som en lodden bamse. Trygg var hun også, sammen med store hester, hunder og ukjente folk.

Og Birgitt hun red på hest. Stall-Tufte (dvs. innehaverne av denne dagboka) trodde at det skulle være noen hindere der. Hm..., men det var visst på sprangstevner og dette var et dressursstevne. Og hesten? Den er flott og heter til daglig Knut!

Ja og ellers? Joda her går det som det pleier. Vi går turer og gutta har begynt å spise igjen etter ferien. Gandhi hadde gått ned 5 kg sist vi veide han (!) Så vi er glad han er glad i maten sin igjen, nå som varmen har gitt seg.

De siste testene til Mandela viser at det går den gale veien med nyrekapasiteten hans. Det er kreatininnivået som stadig er for høyt. Da sykdommen ble oppdaget og før han begynte på spesialfòr lå kreatinin på 128, i mai 2007 var det ned i 115 igjen og på blodprøven vi tok nå i august lå nivået på 142. Referanseområdet er 65 -110. Han har fortsatt ingen symptomer utover dette. Vi vurderer om han skal inn på Veterinærhøyskolen igjen. Vi kan ikke oppnå mye med det, men vi kan få klarere svar på tilstanden. Sist vi var der hadde han ikke arrdannelser på nyrene. Mulig vi skal sjekke dette på nytt, siden det er ett år siden. I slutten av måneden fyller Mandela 4 år, så vi håper selvfølgelig at han skal være med oss lenge enda. Det er rart å vite at han er syk uten å kunne se eller merke det på han. Over jul har han levd de 2 årene vi fikk beskjed om at var en slags maksgrense da vi fant ut at han var syk. Vi håper fortsatt at han skal gjøre den slags spådommer til skamme:-)
 

Sommeren 2008
Våren 2008
Januar 08
Desember 2007 November 2007 September 07
Juni/Juli 07
Mai 2007
April 2007
Mars 2007
Februar 2007
Januar 2007
Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006
Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Brukernavnet er bokstaven "a" og passordet "b".