Dagbok februar 2006

26.februar

"Vi vil ha en drømmedame, en sånn derre fin dame. Sånn som man kan se på kino..." Det er ikke tvil, G og M har nå funnet drømmedama og hun er "sånn som man kan se på kino". I mange filmer med hund alene på loffen er jo hovedrolleinnehaveren en intelligent hund med rufsete ytre. Akkurat sånn er Ghera

:-) Labradoodlen er lett og kvikk, også har Ghera et uttrykksfult ansikt. I dag fikk vi tatt noen bilder av sjarmtrollet som G og M blir elleville når de ser. Er hun ikke kjempesøt?

Ellers er det gått noen uker siden sist vi var på treningsgruppe eller hos Bernerklubben: Kurset vi skulle gå i vår ser ut til å bli avlyst, så det blir det nok er ordning på:-) Har ambisjoner om å få skrevet noe til Berner'n og Sirkus Berner (medlemsbladet til Oslo og Omegn) også. Det er veldig koselig å bli spurt. Så vi klarer nok å dytte det inn mellom jobb og oppgaveskriving;-)

Bikkjene har lekt mer eller mindre hver dag denne uka i langliner. Gutta holder seg stort sett på matta, men i dag var begge litt pubertale. Gandhi har full kontroll om han får lov, mens M bare vet at han har lyst, men ikke hvordan. Det blir litt kårni rompevrikking i løse lufta. På dette bildet inviterer han til lek. Det er Ghera som er sjefen av de to. Gandhi utfordrer Ghera litt mer:-)

Cathrine fikk hilse på Gheras 2 andre firebeinte familiemeldemmer i dag. Det er to siameserfrøkner som teflonhjernen har glemt navnet på allerede, men fasinerende var de. Lange og slanke med trekantet hode og vakre store øyne. Grasiøse katter, som ikke ligner veldig på Prestis..hehe. De var som mynder, om Prestis var en Berner ;-)

19.februar

Nå har det blitt mye båndturer på oss.

G og M er tilpassningsdyktige, men vi er jo vant til å gå i skogen nesten hver dag. Der er det imidlertid kommet så mye snø at det nesten er uframkommelig og der det går ann å komme fram regjerer skiløperne. Båndtvang har det også blitt. Noe som er veldig forståelig. Vi ser rådyrspor på gangveien hver morgen nå. Hm..., men båndturer har sin sjarm de også;-)

Som da vi hadde glemt et par ting på butikken og Erlo og bikkjene skulle stå utenfor å vente mens C kjøpte småtingene. Da C kom ut igjen ble gutta så elleville at Erlo måtte slippe båndet da de valgte hver sin vei rundt en stolpe. Gandhi løp foran inngangen til butikken og oppdaget automatiske dørers mysterium. Han overså "hund forbudt" skiltet, tok sats og løp inn i kjøpesenteret med Erlo etter :-)

Hehe, C turte ikke le før Erlo hadde fanget han inn igjen, men da fikk vi oss en skikkelig god latterkule. Herlighet, G så så forvirra og dum ut der han febrilsk forsøkte å få med seg mest mulig før E innhenta han. Etterpå var han riktig så fornøyd og synes tydeligvis han hadde gjort en stor bragd:-) Ellers får vi testa klikkeren mer enn vi pleier nå. Det har vist seg å være en suksess på M. De siste dagene har vi passert mange hunder, også store, med svært lite vanskeligheter og bråk til M å være så det er vi strålende fornøyd med. G derimot har stappa inn et par poser bomull igjen og er like irriterende som andre "14'tiser". Passere hunder det har han imidlertid aldri problemer med. Har han noe spennende i nesa enser han de ikke engang.

Vi hadde ikke måka terrassen siden det starta å snø (se bildene). Litt å ta igjen med andre ord. Mandela lå på terrassen med sørgelig blikk og ga fra seg noen oppgitte sukk da han forstod at C var i ferd med å fjerne hele hans snømekka. Gutta har nemlig herja og kosa seg i all snøen, men nå var det blitt så mye at de kunne hoppe rett ut. Og med et væromslag ville vi risikert å ha snøen liggende til mai her i dumpa vår uten sol, men vi kan forsikre deg Mandela at det var med tungt hjerte vi fjerna lekeplassen din :-)

14.februar

I dag klikka Erlend og Mandela seg til himmels:-) Etter episoden med den lille hunden på treningsgruppa sist har M vært krakilsk i møte med andre hunder. Det trenger ikke ha noen sammenheng, vi har gode og dårlige perioder. I dag passerte han en hund i smal gate med bare noen få lyder og tok kontakt to ganger. Den andre hunden gjorde til og med utfall først og M svarte bare så vidt. Det er akkurat som det er morsommere å ta kontakt med oss (som han alltid gjør ved passering av mennesker), når han vet at klikkeren er med. Det er snodig hvilken effekt klikkelyden har på hunder, vi har jo godbit med når klikkeren ligger hjemme også :-)

Dremelen har brakt oss helt til atmosfæren denne uka;-) Mandela var jo livredd kloklipperen.

Det var nummeret før vi ga opp og innså at det ble ihvertfall to dopinger hos dyrlegen i året. Men det var altså før dremelen byttet eier hos Jernia for en tusenlapp. Dyrt, men verdt det for nå står nemlig Mandela i ro mens klørne files. Dremelen er batteridrevet, har mange innstillinger og på de kjappeste går det styggfort. Det ligger bare hvitt pulver igjen når Mandela er ferdig. Da tar vi dremeldansen, det synes han er toppers. Å danse når bikkjene gjør noe bra er en idè vi fikk på et av nannyprogrammene på TV der de tok po-po dansen når ungene gikk alene på do...hehe;-) Vi var på fest i helga og der ble vi advart mot å menneskeliggjøre hundene våre, men hva hvis det funker?

Her hos oss er menneske

menneske og hund hund, men alle luringtriks av positiv metode brukes for å lirke de 4-beinte dit vi to-beinte vil. Og de har sine triks for å lure oss, som vi ikke klarer å stå i mot :-) Menneske og hund har jo levd svært tett og hatt glede av hverandre i tusenvis av år, så her i huset lever vi etter en filosofi som sier at vi har spesielle evner til å forstå hverandre. Etter så mange år er det kanskje en uvitenskapelig tanke, men ikke en helt utrolig en at menneske og hund har utviklet seg i takt med hverandre. Hunden er jo domestisert av oss på en mer fulkommen måte enn nesten alle andre dyr. Vi skal for eksempel alltid ha respekt for egen hunds skarpe hjørnetenner, men er den normal trenger vil aldri å frykte de. Vi er derimot glad for at Prestis bare er en liten katt. På størrelse med en Berner ville hennes tenner og klør vært farlige for oss, fordi hun er en katt og ikke en hund :-)

8. februar

I dag var vi på treningskveld igjen. Det var en skikkelig bra økt og vi er helt enig med Anne Kate i at det var morro med fire Bernere der :-) De bråka desidert mest av alle. Mandela er værst, med Queenie og Gandhi på god andre plass...hehe. Queenie minner oss veldig om Mandela. Hun er utrolig søt med et lignende kvikt rampeuttrykk i ansiktet. De var ordentlig flinke i kveld. Trente sammenhengende i en time på å passere hverandre, sitte i bli med forstyrrelser og gå pent i bånd. Litt klønete var det at M var i klinsj med en litt usikker liten hund et par ganger og da M brøt en bli øvelse så minsten sitt snitt og fløy rett på han. Instruktøren gikk i mellom. Jeg C er litt oppgitt over at jeg på en øvelse tideligere på kvelden var så opptatt av M da vi skulle gå i mellom de andre hundene at jeg styrte rett mot den lille karen som ble redd og gjorde utfall. Det var sikkert grunnen til at det ble bråk. Jaja, jeg tror ikke M tok stor skade av det og det håper jeg ikke den lille gjorde heller.

Ellers har vi fått nye naboer: Gera en nydelig blanding av labrador og puddel, hun er 20 måneder og kommer fra førerhundeskolen. Folka hennes er dyrlege og dyrepleier. Gutta her elsker sitt nye bekjentskap. Den lille frøkna, som ser ut som en schnauser i ansiktet, ser ut til å like de også så gjensynsgleden er stor.I dag stod Gandhi ivrig og så med to bein i vinduskarmen når Mandela var ute og hilste.Det resulterte i knust blomsterpotte, men vi kunne ikke annet enn å smile når vi så det måpete hue titte fram i vinduet.

Vi hadde fått råd om potesalve før Anne Kate skrev i gjesteboka, men vi er snart tomme og da skal vi se etter den billige grønne på hunderiet:-) Vi gikk fram og tilbake til kurset i dag, ca.1,5 time i dypsnø til sammen og ingen problemer med potene! Vi smurte tykt på før vi gikk. Hvorfor har vi ikke gjort det før?

Tideligere har nemlig C vært så smart at hun har smørt de etter tur. På den måten får hundene masse snøklumper og griser ned hele huset med fet tjærelukt når du kommer hjem...hehe: ikke å anbefale! Var forresten en jeger på Canis som ga tips om å spraye på formfett, en gang i timen når han var i skogen.

5. februar

Vi tok med oss Kendo-kjeks og dro på treningssamling tirsdag. Bikkjene synes de er veldig gode:-) Om det er årsaken til at Gandhi var betraktelig mer samarbeidsvillig denne gangen vites ikke, men å få kontakt med G var ihvertfall en god opplevelse for oss. Det var nemlig mulig å trene med han på tirsdag. Han er jo svime-Kåre uansett så vi forlanger ikke allverden- men til å være G var han kjempeflink

og da får han masse ros

og blir så kry atte;-) M klarte å gå forbi 2 store hunder her om dagen og bare

gi fra seg et halvkvalt knurrebjeff: også denne gangen ved hjelp av Kendos

fortreffelige hundekjeks! Vi har i løpet av helgen gått til anskaffelse av dremmel. Rådyr sak som vi skal forsøke å file klørne til Mandela med fordi han er livredd kloklippern og klørne til G med fordi de kanskje blir

jevnere og det er mer behagelig. Ellers er vi som vanlig på tur og står fortsatt opp tidelig i helga. Vi er ikke så snusflinke som det kanskje virker...hehe;-), for det hender vi tar oss en skikkelig høneblund alle 4 når vi kommer hjem. Det er deilig å ha skogen for oss selv litt og bikkjene storkoser seg. Litt unghund action blir det også, men det er ikke alvorlig fordi om det kan se sånn ut på bildene etterpå. Gandhi har problemer med snøklumper når vi er i skogen. Vi har klippet vekk masse hår, men problemet oppstår likevel. Hvis noen lesere har tips til hva vi kan gjøre i tillegg til å klippe tas de i mot med stor takk :-)

Tilbake til dagboka