Dagbok vinter 2010

30. januar

Ikke akkurat perlevenner ....men ;-) Flinke gutter er de, som klarer å oppholde seg i et lite hus med masse folk og dyr i mange dager uten å bråke. For helt fornøyd er verken Gandhi eller San Sebastian over å måtte bo tett. Gandhi han vil være sjef i eget hus og San Sebastian vil ikke ha noen sjef :-) Nå har Emrik begynt å løpe rundt og klappe bikkjer også. 1 år ble han i jula. Blant de firebeinte har han funnet ut at Mandela er mest til å stole på og det har han nok helt rett i. Men å få tatt et fint bilde av dem lyktes oss desverre ikke. De var nemlig ikke i ro samtidig en eneste gang :-)

De to frøknene her derimot er helt sjef begge to! Ulla og Jessica Bøs sjarmbomber. Nyttårshelga synes de det var vel kaldt, så da oppholdt de seg stort sett inne. Ulla er veldig trygg til å være så liten. Overstrømmende i velkomsten og full av tillitt. Hun synes, som tisper flest, at Gandhi var en skikkelig smukkas.

Når Gandhi lå i ro måtte Ulla bort å erte han opp igjen. Det er futt og fart over Monas nye gull. Jessica har lært en hel masse også og begynner å bli ganske lydig. Det er gøy å se hvor fokuserte sånne små spirrevipper kan være ....når de vil. Jessica og Ulla deler også hus med nydelige Indiepus.

Våre katter blir sent i skjul når San Sebastibust kommer på besøk. Vi vet ikke om det skyldes foreldrenes nerver, mer enn hans blodige hensikter. Egentlig tror dagbokskriveren at han synes det er mest morro å erte katter, ikke spise de...hehe. Og katter kan som kjent bite fra seg, noe bastibust har fått erfare før. Og siden vi vet at Pappa Arne ikke har så rent lite respekt for katter selv, er vi kommet fram til at det egentlig er for hans skyld vi må gjemme de...hihi. Han er rett og slett livredd for sin lille firebeinte bestevenn! San Sebastian er veldig snill og nysgjerrig. Han vil være der vi er til enhver tid, helst klemt inne med alle stoler og bord :-)

I jula snødde det voldsomt på et døgn og det synes han karen her var helt greit!

Snøen rakk til godt opp på brystet.

Enkelte gir aldri opp......

Denne vinteren har så langt vært fantastisk flott. Ikke slaps og sørpe, lite holke og vind. Vi håper det fortsetter slik!

Gandhi han har slanka seg og blitt full i fart. Det har vært helt merkelig å se hvor barnslig han har blitt igjen og glad. Sprek som en kalv hopper han rundt når det er noe han synes er gøy. Som den reneste Houdini klarte han også ved et tilfelle å bryte seg ut av inngangsporten. Blitt så smal at han trengte seg igjennom! Mandelaen og mamsen fløy forvirra og redde rundt å leita etter han i nabolaget. Da vi kom hjem igjen; hvem andre en rampus stod gledesstrålende og hoppa innenfor gjerdet (!) for å ønske oss velkommen ? Hehe...noen ganger virker det som Mandela og Gandhi har bytta plass. Fordi det har jo alltid vært Mandela som har vært den største kålmarken av dem.

Og lille venn? Har det som alltid suverent, men synes nok nå at det kunne vært litt mindre snø og litt flere løpeturer i skogen.

Hans utålmodighet merkes best når han klasker oss i huet med labben for å få litt liv i stua. Skavlan og rødvin er nemlig det kjedligste Mandelaen vet!

Høst/Vinter 2010
Sommer 2009
Vår 2009
Vinter 2009
Vinter 2008
Høsten 2008 Sommeren 2008
Våren 2008
Januar 08
Desember 2007 November 2007 September 07
Juni/Juli 07
Mai 2007
April 2007
Mars 2007
Februar 2007
Januar 2007
Desember 2006 November 2006 Oktober 2006 September 2006
August 2006
Juli 2006
Juni 2006
Mai 2006
April 2006
Mars 2006
Februar 2006
Januar 2006
Desember 2005
November 2005
Oktober 2005
September 2005
August 2005
Juli 2005
Juni 2005

NB!

Vi fikk mye uønsket spam i gjesteboka og har derfor passord-beskyttet den. Brukernavnet er bokstaven "a" og passordet "b".