Historie i Berner'n nr 5 2005

GANDHI OG MANDELA, TO GODE BRUKSHUNDER ......

Siden sist vi skrev i Berner’n har vi fått ytterligere noen pekepinner på Gandhi og Mandelas mulige talenter. Førstnevnte har vært på sporkurs, mens sistnevnte viser bruksegenskaper i den minst like kjente øvelsen for ”hunden i gata”, nemlig naboskremming. De som leste om våre to firebeinte unikum i forrige utgave av Berner’n husker kanskje beskrivelsen av Mandela som en noe høylydt liten herremann. Denne stemmeprakten har gitt oss noen erkjennelser også denne gang.

Vi har jo katten Prestis, men etter å ha forsøkt å gi vekk Mandela i forbindelse med et bryllup, har vi innsett at det er bikkja vår som er gatas skrekk! Det vordende brudeparet, som hevder de elsker hunder, ville ikke ha jyplingen med den

kraftige stemmen og det gode drivet i båndet, men var usikre på om tilbudet var en spøk.Noen synes altså at Mandela er av et slikt kaliber at de regner det som sannsynlig at familien hans kunne komme til å gi han bort! Det fikk oss til å innse at vårt elskede lille krapyl, som vi selvfølgelig ikke hadde bytta bort for millioner, har egenskaper vi ikke har forstått det fulle potensialet av før nå. Han kan jo brukes både til utpressing og kjekkaserier. Vi har for eksempel en hyggelig nabo, på folkemunne kalt Supermann, og nå har vi begynt å leke med tanken på å sende Mandela etter han. Kanskje det hadde fått han til å fly? Eller guttungen som stapper postkassa vår full av reklame, på tross av at det på kassa står ”reklame, nei takk”, kanskje han og Mandela skulle tatt seg en prat? Det ligger antagelig uante muligheter framfor oss, og bare tiden vil vise hva vi får ut av vår eminente brukshund.

Prestis har forøvrig oppdaget Mandelas potensial for lenge siden. Hennes eggende emudans, hoppende i reserfart med alle fire beina i bakken ved hver landing, får Mandelas jaktlyster til å slå ut i fult gevær. Det er ikke lett å være stakkaren som holder i båndet når Mandela utfører sitt glansnummer i Prestisjakt. Supertrikset hans er sakte gange og slakt kobbel til den tobeinte tenker ”fare over”, for så å ta rennefart og sette etter emudanseren som en gal. Vi gruer oss til isen kommer for å si det sånn, og det burde for så vidt Prestis gjøre også. For familiens totale helse og beinstammes skyld, burde kanskje små kattefrøkner legge dansepotene på hylla i vinterhalvåret. Tror vi skal foreslå det.

Gandhi tar fortsatt livet med knusende ro, men sporkurset viste at han kan sette motoren i høygir om han vil. I forrige nummer beskyldte vi han for å ule verre enn et musikkstykke av Arne Norheim hvis elskovslysten blir for stor, på spor etter familiemedlemmer som har gjemt seg når han helt opp til den legendariske lyriske alten Olga Mikalsen. Gandhi var med andre ord ikke lett å holde igjen og snuta gikk rett til værs i sammen med en jamring som fikk alle tilhørere til å trekke på smilebåndet. Godgutten var rett og slett vill etter å finne oss, så vi gikk over til å gå spor etter en kong. Kongen fikk snuta i bakken og en sporhund som gikk målbevisst til verks hele resten av helga. Det var gøy å få være med en firebeint unggutt som elsker å gå spor, og se den til Gandhi å være elleville feiringa nårhan fant det han skulle. Det kan virkelig anbefales.

Gandhi, som kan styre sin begeistring for lydighetsøvelser, stråler på øvelser i skogen og halen går som en hjulvisp når han får godbit, ros og en drakamp med kongen etterpå. På kvelden etter kurset tok vi med de firebeinte på badetur. Til å være langs et skogstjern i innlandet lukta det mystisk av råtten fisk denne høstkvelden, men det var først når vi kom i bilen vi forstod hvorfor. Gandhi hadde klart å rulle seg i en, for Gandhi sikkert veldig velduftende, men akk så død fisk. Vi hutra og frøys med vinduene åpne på vei hjem med fiskegutten i fiskebilen, og var egentlig overraska over at ingen stoppa oss for å høre om vi hadde noe å selge. Vel hjemme fikk Gandhi seg et lite ønsket bad på terrassen, ganske skuffa over at den sjeldne parfymen ble erstattet med fjollete shampoduft. Vi andre var imidlertid skjønt enige om at det var det viktigste badet Gandhi har foretatt så langt i livet, fordi om det resulterte i en mer aktiv lørdagskveld enn vi hadde tenkt oss en hektisk sporhelg. Og vi var glade for at Mandela tydeligvis har andre preferanser hva angår godlukt.

Vi ønsker alle andre Bernereiere en strålende høst, en flott årstid for de med pels og tobeinte som også peser i varmen ;-) Vil dere lese mer om Gandhi, Mandela og Prestis, kan det gjøres på deres hjemmeside: www.espedal.com.

Hilsen Gandhi, Mandela, Prestis, Erlend og Cathrine.

Om Prestis

Om Gandhi

Om Mandela

Historie nr 1

Historie nr 3